Bakgrunn
Israel okkuperer og utvidere sine landegrenser. Med makt blir palestinere jaget bort fra jord og hjem, og mange har endt opp i flyktningeleirer.
Det har pågått i flere ti-år. Den store fordrivelse av palestinerne skjedde i 1947/48, da hundretusener av palestinerne ble drevet ut for å gi plass for Staten Israel. Palestinerne kaller hendelsen for "Nakba" (fordrivelsen). Den kan ikke glemmes. På like linje som holocaust aldri må glemmes.
De palestinske flyktningene har rett til å vende hjem! Det er en menneskerett, og den kan ikke settes til side. FN har slått fast dette, og det skal heller ikke glemmes! Ellers er det slik i FN, når det gjelder Sikkerhetsrådet, at USAs bruk av vetorett har vært en stor skandale, sett med palestinske øyne. Israel beskyttes og forsvares! Palestinske rettigheter settes til side. Det ligger nok sterkt press bak.
Den ene befolkningsgruppen (palestinerne) får sine hus overtatt av den andre (de kaller seg for jøder). Palestinsk jord tas over, og det bygges ulovlige bosettinger. Det lages veier som bare er for den ene befolkningsgruppen (de som anses som jøder), mens andre må ta andre veier. Det er et eget busselskap for den første gruppen! Dette er apartheid i praksis. Israel gir én gruppe forhåndsrett i landet, mens andre blir ønsket bort. Takk til de anti-sionistiske jøder som motsetter seg alt dette, og som vil ha demokrati og likeverd i landet! Og som vil at flyktningene skal få vende hjem! De viser vei for fred.